P2 har en fascinerende fri geometri. Tredelingen understreker den arkitektoniske hybridløsningen. Sokkelen, platået og tårnet inneholder biblioteket, det offentlige rommet og boligdelen. «Høyhus prøver stadig å skape en merverdi for det offentlige rommet, som regel i form av takterrasser, men de er sjelden tilgjengelige for mange», forteller Frank Ludin. Den spesielle plasseringen gir utsikt til begge de to fjellkjedene Mittelgebirge og Nordkette.
En monolitt av 7000 deler
«Den fragmenterte fasaden består av 7000 deler», forteller Frank Ludin. «Men til tross for fragmenteringen oppleves tårnet som en monolitt», understreker Kathrin Aste. En spennende detalj er at de enkelte etasjene ikke er synlige. Bygningen er på til sammen 100 000 m³ og har et bruttoareal på 25 000 m². Men man merker ikke de massive målene. Det skyldes i første rekke materialene som er brukt. «Glass og metall er interessante for store byggeprosjekter. I og med at materialene er reflekterende, gir de liv til bygningen. Begge materialene endrer utseende gjennom døgnet og årstidene. Bygningen skifter farger hele tiden», forteller Aste.
Platået gir bygningen en fin inndeling. Her er det først og fremst brukt PREFA komposittplater i børstet aluminium. Arkitektene ville ha et fleksibelt materiale som integrerer de tekniske løsningene i bygget på en perfekt måte. I dag opplever innbyggerne i Innsbruck bygningen som et positivt innslag. «Vi ville ha en ambisiøs arkitektur som fant gjenklang i alle samfunnslag og samtidig gjorde bydelen mer aktiv», forteller Ludin til slutt.
