De første ideene og konseptene fra Renzo Piano for Belvedere-leilighetene er fra året 2008. «Vi har beholdt grunnprinsippene fra det første utkastet, men verden går videre», poengterer Sahlmann. «Hvordan skal man skape en interessant boligomgivelse, som likevel er nær sentralstasjonen», det var hovedoppgaven. Piano og teamet hans ville ikke reise en «stor vegg». De ønsket å «åpne for gjennomsyn», og slik oppsto denne nedbrytningen i enkeltblokker som nå danner fem bolig- og hotelltårn. 

«For boligbygningen trenger man mye lys, og gjerne interessante utsikter. Det polygonale grunnplanet muliggjør disse utsiktene», forklarer Sahlmann og legger til at objektet rommer mange forskjellige typer boliger, men at hver boligtype bare forekommer en gang. De vegghøye vinduene og de gjennomtenkte vinklene relaterer både til byen og til parken Schweizergarten. Bygningens uvanlige søylekonstruksjon føyer seg inn i omgivelsen ved at den i søyleskogen gjenspeiler trestamme-motivet fra den nærmeste omgivelsen. Søylene løfter bygningene langt over gateplanet.

Den spesielle fasadeutformingen gjør et høyverdig inntrykk: en kombinasjon av glass, keramikkelementer og Prefa-aluminium. «Keramikken står for spenningsfeltet mellom nytt og gammelt. Bølgeprofilen i aluminium gir et elegant touch og er på samme tidspunkt estetisk og funksjonelt» – slik beskriver Sahlmann fasadekonseptet og legger til: «Aluminium så vel som keramikk leker med lyset. I løpet av dagen skifter fasaden farge alt etter sollyset». Hvitfargen ville ha vært for dominant i sin refleksjon, sølvmetallic gir en bedre effekt som arkitekten er veldig fornøyd med i dag. For å understreke boligkarakteren har hver bygning en egen glasspaviljong som «hilser gjester velkommen». 

«Byen er et teppe av overlappende historier. Spørsmålet er hvilken historie vi skal føye til», reflekterer arkitekten. Han angriper fortsatt jobben med «lidenskap og optimisme – eller naivitet, som andre sier». Sahlmann vet at hvert prosjekt er annerledes og at det ikke finnes rutine i dette yrket. «Man må hver gang hoppe ut i det». Han elsker denne prosessen av utvikling, realisering og det å se ideene bli virkelighet.