Det andre kjennetegnet på fasaden er dens materiale. Aluminium-veggrombene 44x44 er rett og slett fascinerende. Her får man ane omgivelsen og stemningen i en svak refleksjon på overflaten. Skyene og deres bevegelser avbildes i natureloksal. De fremspringende kantene setter en annen aksent. Fra inngangspartiet som skulle fremheves, skrur kantene seg oppover fasaden – opp til taket som danner en enhet med fasaden. Rombene gir fasaden struktur. 

«Vi designer og realiserer våre bygg i relasjon til stedet med sin spesiell betydning, og i samsvar med byggherrens behov», forklarer den flere ganger prisbelønte sveitsiske arkitekten. Får man dette til, kan en bygning ikke stå noe annet sted eller i noen annen by enn der den står. Hvert nye oppdrag er en ny utfordring. Ved siden av kompetanse og erfaring, er hardt arbeid utslagsgivende for suksessen ifølge Tilla Theus: «Arbeid, arbeid, arbeid, gjennomarbeiding og enda en gang gjennomarbeiding», fra de første ideene og deres videreutvikling, til kontroll av praktisk anvendelighet og korreksjoner. «Hvert nybygg er et ombygg», beskriver hun prosessen nøkternt. 

Martin Amstutz og hans medarbeidere hos Abdichtungsbau Durrer AG var ansvarlige for gjennomføringen. Det gjaldt å montere 17 000 romber på en 3100 m2 stor fasade med 352 vinduer. Effektiv planlegging lå i bunnen, forteller håndverker Amstutz. Gjennomføringen startet først med fire, så åtte, og i de travleste tidene 16 arbeidere på byggeplassen. Innmåling av underkonstruksjonen, montering av konsoller, vinkler og varmeisolasjon tok sin tid, og først når vindusrammene var montert, var den første store milepelen nådd. Det var nøyaktige tidsfrister for alle, hver håndverker fikk sin briefing. Én etasje, én side, én dag var formelen. En imaginær vertikal linje var holdepunktet. Dette ga sikkerhet. «Fasaden på et hus er som ansiktet på et menneske», forklarer Amstutz. «Det lever, det sees forskjellig for hver betrakter , vi utvikler oss, vi får rynker. Det samme skjer med en fasade.» 

Før Prefa-rombene kunne monteres, ble dobbelomegaet festet med Würth-nagler, som passer perfekt for underkonstruksjonen og fasaden. Det var en prototype, som skulle gi de første erfaringer. Etter at grunnlaget var lagt, startet håndverkerne med å montere rombene nede og jobbet seg så opp i høyden. «Til tross for intensiv planlegging oppsto det mange utfordringer på stedet», forteller Martin Amstutz, som brukte mye tid med sitt team hos dette prosjektet for å løse problemer underveis og optimalisere arbeidsmåten.