Spørsmål og svar om solcelleanlegg for tak: Grønn strøm fra taket – enkelt forklart

Solenergi kan utnyttes spesielt effektivt i bygninger med lavt oppvarmingsbehov,som for eksempel i lavenergihus. Optimalisert bygningsplanlegging og enkel integrering i bygningstekniske anlegg gjør det mulig.

Boligeiere ønsker i stadig større grad å være selvforsynt med energi. Et solcelleanlegg gjør deg ikke bare uavhengig med tanke på økende energipriser, men også av import av gass eller olje fra utlandet.

Utfordringer som varierende produksjonsverdier grunnet værforhold eller midlertidig økt forbruk, er ikke lenger et problem for solcellesystemer. Dette skyldes at bruk av strømlagring med høy kvalitet og intelligent energistyring kan dekke opptil 100 prosent av eget privat forbruk. Som huseier har du derfor gratis solcelleenergi til rådighet til enhver tid, selv når solen ikke skinner. Dette fører til betydelig reduksjon i strøm- og energikostnader. Du trenger imidlertid en off-grid-løsning for å sikre at solcelleanlegget ditt også fungerer ved strømbrudd.

For det første skilles det mellom energi og effekt: Energi uttrykkes i Wh (wattimer) og er den energimengden som produseres i løpet av en gitt tid. 1 kWh tilsvarer 1000 Wh.

1 kWh er den energimengden som et solcelleanlegg med en effekt på 1 kW kan generere på én time, slik at 2 kWh kan produseres på 2 timer. Toppeffekten, dvs. den maksimale effekten som kan genereres under standardiserte testforhold, oppgis i kWp, dvs. kilowatt peak. Denne verdien gjør det mulig å sammenligne forskjellige solcelleanlegg. For eneboliger er det vanlig med anlegg som gir en effekt på 5–10 kWp.

Virkningsgraden til et solcelleanlegg angir hvor effektivt det fungerer, dvs. hvor stor andel av solenergien solcelleanlegget klarer å omdanne til elektrisitet. Grunnet den pågående utviklingen av solceller har virkningsgraden økt betraktelig, og ligger nå på rundt 10–20 %, avhengig av hvilken teknologi som anvendes.

Solceller omdanner solstråling til elektrisitet, eller mer presist likestrøm. I det offentlige strømnettet overføres imidlertid likestrøm til vekselstrøm, da dette er mer effektivt over mellomstore avstander. Inverteren konverterer den genererte likestrømmen til vekselstrøm. Mange elektroniske apparater er imidlertid avhengige av likestrøm, konverteringen utføres av den respektive strømforsyningsenheten til apparatet.

Hvis det ikke går strøm i en eller flere av solcellene, kan det skyldes tilsmussing eller skyggeeffekt. Med en seriekobling vil hele systemet produsere betydelig mindre strøm, og det kan oppstå overoppheting eller defekter på modulen. For å unngå dette installeres det bypass-dioder. Disse gjør at det skyggelagte området kan "hoppes over" og anlegget fortsetter å produsere strøm. Dette kalles en parallellkobling.

Halvcellemoduler (half-cut) kan også gi et høyere utbytte med (delvis) skyggeeffekt enn standardmoduler. Solcellen deles i to halvdeler etter produksjonen. Det er mulig å oppnå høyere effekt på samme overflateareal.

Disse to teknologiene, parallellkobling og halvcelleteknologi, brukes i PREFAs solcelle takplate.

I tillegg til solcellemodulene vil et solcelleanlegg bestå av følgende komponenter:

• Solcellekabel
• Underkonstruksjon
• Koblingsboks til generator
• Inverter
• Strømmåler

Valgfritt tilbehør:

• Minne
• Ladestasjoner for bil (veggboks)
• Varmeelementer til oppvarming av vann

Avhengig av installasjonstype kan du som huseier velge mellom løsninger i tak og på tak. Med løsninger på tak monteres solcellemodulene på det eksisterende taket ved hjelp av en egnet underkonstruksjon. Hvis taket er intakt, er dette den mest fornuftige beslutningen. Hvis du ønsker å endre på taket eller planlegger å bygge nytt, vil en bygningsintegrert løsning eller i tak løsning for solcellemoduler være et visuelt tiltalende og moderne alternativ til solceller/fotovoltaikk montert på taket. Her erstatter solcellemodulene takkledningen. En spesiell form for takintegrert løsning er solcelle takplate (solcellestein) fra PREFA. Her er solcellene integrert i takbelegget, og det er ikke nødvendig med takgjennomtrengning.

• Takkonstruksjon og takbelegg: Hvilke er best egnet for et solcelletak?
• Takretning: Har jeg egnede takareal tilgjengelig, og hvilken retning har de?
• Skyggeeffekt: Er det nok sol på taket hele året, eller kan trær eller nabohuset skape for mye skygge om våren/høsten/vinteren?
• Størrelse: Hvilken størrelse på anlegget er nødvendig for å dekke mitt eget strømbehov?
• Statikk: Tåler takkonstruksjonen min ekstra (vind)belastning?
• Tilskudd: Finnes det for tiden noen nasjonale eller statlige tilskudd?
• Snøsikring: Er den foreskrevne snøsikringen garantert selv etter montering av et solcelleanlegg?
• Lyn- og brannsikring: Er det tilstrekkelig sikkerhet?
• Tillatelser: Er det nødvendig med tillatelse for solcelleanlegget mitt?
• Forsyningssikkerhet gjennom off-grid: Hvordan kan jeg ha strøm tilgjengelig i tilfelle strømbrudd?
• Lagring: Det produseres ikke alltid strøm når jeg trenger det. Har jeg behov for minne?
• Forsikring av anlegget: Vi kan ikke alltid beskytte oss mot eventuelle skader. Du bør derfor tegne en forsikring som dekker en eventuell nødsituasjon.

• Blir taket rengjort og vedlikeholdt ofte nok?
• Utfør løpende optimalisering av forbruket, og sjekk om den egenproduserte strømmen kan utnyttes enda bedre.
• Bruk elbilen som lagringsplass.
• Utvide solcelleanlegget eller ettermontere lagring?

Her i landet er flate tak, skråtak (som saltak eller valmtak) eller pulttak vanligst. For alle takkonstruksjoner finnes det forskjellige tekniske muligheter for å montere solcelleanlegg og plassere det optimalt i forhold til solen. På flate tak eller skråtak som er for lave, monteres solcellemodulene på trekantede støtter som vil plassere dem i en ideelle posisjon. I tillegg til takstatikk, konstruksjonsmetode og takkledning, spiller takretningen en spesielt viktig rolle. En helning på 25 til 35°, med en sørvendt retning, viser seg å være den optimale plasseringen.

Det beste utbyttet oppnås når soltaket er rettet mot sør. Men en takflate som vender mot vest eller øst, kan også gi godt utbytte. Forutsatt at det er optimale forhold med tanke på takhelling og solskjerming. Spesielt hvis du ser på strømforbruket ditt i løpet av dagen, kan en vest- eller østvendt retning være fornuftig.

En kan i de fleste tilfeller ikke unngå en viss skyggeeffekt. Dette bør så langt det er mulig tas hensyn til i den tekniske utformingen av systemet, ved hjelp av hensiktsmessig kobling av modulene (bypass isteden for seriekobling, halvcelleteknologi). Omkringliggende trær, hus og andre takkonstruksjoner som skorsteiner, takkupler eller antenner kan skape skygge og redusere avkastningen, avhengig av tid på døgnet og solens posisjon. For å kunne beregne skyggeeffekten bør et fremtidig soltak observeres over en lengre tidsperiode. I tillegg finnes det ulike målemetoder og dataprogrammer for å bestemme mulig skyggeeffekt.

Som huseier er du forpliktet til å få sjekket takets statikk og dermed egnethet for montering av et solcelleanlegg. Før montering må en bygningsingeniør eller fagperson analysere om takets bæreevne er tilstrekkelig. Solcellemodulene fører til ekstra vekt – opptil 25 kg/m² for skråtak. Om de monteres på et flatt tak, blir belastningen enda større. I tillegg kommer vind- og snølast. Tilstanden til taket er spesielt viktig for gamle bygninger, ettersom solcelleanlegget vanligvis er montert for å vare over 20 år. Renoveringsarbeid på taket i denne perioden er mer komplisert og kostbart, ettersom solcelleanlegget må fjernes først. Det må også sikres at taket er lett tilgjengelig, slik at vedlikeholdsarbeid kan utføres av teknikere og fagarbeidere.

Hvis den eksisterende snøsikringen (f.eks. snøstoppere) dekkes av solceller eller solcelleanlegg, kan disse logisk nok ikke lenger oppfylle sin funksjon. Snøen kan gli av taket og blokkere gangveier eller forårsake skader. I ekstreme tilfeller kan til og med det gjenværende og overbelastede snøoppsamlingssystemet bli skadet av snømassene selv. Det er ikke alltid mulig å forene snøsikring og tak som er fullt utstyrt med moduler. I tvilstilfeller har imidlertid snøsikring prioritet. Spesialiserte fagarbeidere er til stede for å gi hjelp og råd.

Solcelleanlegget integreres vanligvis i det eksisterende lynsikring-systemet. Hvis underkonstruksjonen har kapasitet til å bære lynets strømførende evne, kan lynavledere monteres direkte på den for en gunstig pris. Det er imidlertid viktig å sørge for at solcelleanlegget ikke blir skyggelagt av lynavledere. Jo kortere kabellengde mellom modulene og inverteren, desto mindre innsats kreves det i prinsippet for sikkerhetsteknologien. Hvis likestrømskabler i bygningen ikke kan legges på en brannsikker måte, må det monteres en DC-bryter.

Solcelletak kan som regel settes opp uten byggetillatelse. Det finnes unntak hvis bygningen ligger i et område med reguleringsplan eller hvis det er en fredet bygning.

Ved et strømbrudd vil heller ikke et solcelleanlegg produsere strøm. Hvis du ønsker forsyningssikkerhet samt å kunne forsyne deg selv med strøm i tilfelle strømbrudd (midlertidig strømbrudd eller blackout), trenger du en hybrid inverter med nødstrømsfunksjon som går over til "off-grid-drift" og om nødvendig har en tilhørende strømlagringsenhet. Dette er den eneste måten solcelleanlegget ditt kan generere strøm uten nettspenning, forutsatt at det er tilstrekkelig solskinn. Det er best å snakke med en ekspert fra et spesialisert solcellefirma om denne spesialløsningen, et såkalt nødstrømsanlegg.

Anskaffelse og montering av solcelleanlegg innebærer noen kostnader. Derfor er alle boligeiere interessert i å vite hvor lang tid det tar før disse kostnadene er avskrevet. Med tanke på de stadig stigende energiprisene lønner det seg i de fleste tilfeller å ha et solcelleanlegg på eget tak, og det blir stadig mer attraktivt for mange. Ved hjelp av tilskudd kan et solcelleanlegg være nedbetalt i løpet av 10 til 14 år. Spesielt i tider med økende strømpriser er det en trygg og god investering. For ikke å snakke om hva det betyr for miljøet og fremtidige generasjoner.

Hvor mye koster et PREFA solcelletak for en gjennomsnittlig enebolig?
PREFA Solar er 2 i 1: er takbelegg og solcelleanlegg i ett. Derfor må det beregnes annerledes enn konvensjonelle løsninger på taket. Nøyaktige prisopplysninger er mulig på grunnlag av individuell planlegging og tilbud fra en monteringspartner fra PREFA.

Du summerer alle utgiftene du har hatt i forbindelse med energiforsyningen hvert år, og sammenligner dem med kostnadene og inntektene fra innmatingstariffen fra ditt eget solcelleanlegg. Dette innebærer investeringskostnader for kjøp og montering, fratrukket tilskudd fra stat og kommune, samt løpende kostnader for vedlikehold, reparasjoner og forsikring. I tillegg må rentekostnadene for en eventuell finansiering og de reduserte strømkostnadene på grunn av egen strømproduksjon også tas med i betraktningen. Etter noen år overstiger strømkostnadene uten et solcelleanlegg, kostnadene minus inntektene som skapes ved kjøp og drift av solcelleanlegget. Fra dette tidspunktet avskrives systemet.

Stadig flere boligeiere bestemmer seg for å montere et system for strømlagring for å redusere behovet for å kjøpe strøm fra eksterne energileverandører på dager med færre soltimer, i perioder med høyt forbruk eller om natten. Innkjøpskostnader av et strømlagringssystem ligger for tiden på mellom 500 og 1000 NOK per kWh. God finansiering kan redusere kostnadene. Hvis det monteres et lagringssystem, forlenges avskrivningstiden tilsvarende.

I tillegg til innkjøpskostnadene bør det også taes hensyn til løpende driftskostnader under planleggingen. Dette gjelder vedlikehold og forsikring.

I tillegg til den obligatoriske ansvarsforsikringen anbefales det også å tegne en risikoforsikring for å beskytte seg mot eventuelle hendelser som hagl eller andre stormskader.

Et solcelleanlegg kan også ettermonteres på et eksisterende PREFA-tak. I de fleste tilfeller er det ikke noe problem å montere på-tak-prinsippet med riktig underkonstruksjon. Solcellefestene monteres i bjelkene (med passende planlegging også på 30 mm treforskaling eller på stående dobbeltfals). Ettermontering av integrerte taksystemer er vanligvis vanskeligere, ettersom det finnes så mange systemer på markedet. Hvert system må monteres på sin egen spesielle måte og i tillegg kobles til det eksisterende takbelegget.

Hvert enkelt solcelle takplate er et lite kraftverk som produserer strøm – miljøvennlig og bærekraftig. Avhengig av hvilken løsning man ønsker, kan strømmen brukes direkte, lagres eller mates inn på nettet. Solcellene er monokrystallinske (mono) og har moderne halvcelleteknologi (half-cut) for maksimal optimalisering av effekten. De spesialutviklede koblingsboksene er integrert direkte i solcellemodulen og kan derfor enkelt kobles til av blikkenslageren/takleggeren. Integreringen av solcelleelementene i selve takpanelet betyr også at det ikke er behov for noen ekstra takkonstruksjon eller underkonstruksjon på taket. Det er heller ikke nødvendig å trenge gjennom takkledningen med skruer, kabelkanaler eller lignende.

PREFA takstein med solceller er et banebrytende produkt som er utviklet og produsert i Østerrike, og som finnes i to ulike versjoner. Det lille solcelle takplate måler 700 × 420 mm når det er montert, og har en effekt på 43 Wp per stykk. Det store solcelle takplate på taket måler 1400 × 420 mm når det er montert, og har en effekt på 100 Wp per stykk. For å oppnå en effekt på 5 kWp kreves det ca. 34 m² av det lille solcelle takplate og ca. 30 m² av det store solcelle takplate. Til tross for den integrerte solcelleteknologien veier begge taksteinene med solceller bare 12,6 kg/m² hver, og de er tilgjengelige i fargen P.10 svart.

PREFAs solcelletak passer perfekt inn i det velprøvde, harmoniserte komplettsystemet og er dermed en del av et produktsortiment av høy kvalitet med over 5 000 produkter. Dette skyldes at solcelle takplate er 100 % kompatibelt med takplate R.16 og takpanel FX.12. Det omfattende utvalget av tilbehør som takdrenering, snøsikring, taksikring og alle kantlister er også godt egnet. 

Trinn 1: Sjekk kravene vedrørende ditt eget tak
Finn ut om tak, takhelling og retning er egnet, og be om en konsultasjon via PREFA-plattformen.
Be om en konsultasjon

Trinn 2: Forberedelser – viktige ting for å holde strømmen i gang
Et spesialisert elektrofirma tar hånd om målepunkt-ID samt nettavtalen med strømleverandøren. Om nødvendig må de lokale bygningsmyndighetene kontaktes for en byggemelding.

Trinn 3: Montering og overlevering - så kan du starte ditt eget kraftverk
PREFAs monteringspartner monterer solcelle takplate, inkludert tilbehør. Diverse nødvendig elektrisk installasjonsarbeid (som klargjøring av tomrør, DC/AC-installasjon samt godkjenning av systemet og idriftsettelseslogg) utføres av et elektrisk installasjonsfirma.

Trinn 4: Tilskudd og garanti - sikre sertifikatet ditt!
PREFA leverer alle nødvendige dokumenter for å søke om et mulig tilskudd til det bygningsintegrerte eller takintegrerte systemet (BIPV) sammen med prosjekteringen. PREFA gir støtte med garantisertifikat etter ferdigstillelse.
Be om et garantisertifikat

Kjøp av et solcelleanlegg gir en god mulighet i fremtiden til å produsere energi på en uavhengig og trygg måte. Bruken av solenergi betaler seg selv i form av lønnsomhet etter 10-14 år. Ved å optimalisere eget forbruk av den produserte strømmen og dra nytte av tilskudd, kan dette tidspunktet nås mye raskere. Det kan søkes om støtte fra kommuner eller statsforetaket Enova.

Solcelleanlegg kan installeres i taket eller på taket for de fleste typer tak. Før montering er det viktig å bestemme takretningen, helling og skyggeforhold. Riktig størrelse og effekt på solcelleanlegget er også viktig. For en enebolig bør det monteres et solcelleanlegg med en effekt på minst 4 kWp. Ettersom energibehovet vil øke i fremtiden, spesielt med elektriske kjøretøy, er det lurt å ta hensyn til dette i planleggingen.

Med et solcelleanlegg på taket kan du produsere din egen strøm på en fremtidssikker måte.