Tømmerbygg, pilefassade og aluminiumtak
I Le Cellier, en liten kommune utenfor Nantes i Vest-Frankrike, har François Massin Castan og Clémence Mansons skapt sin egen bolig sammen med Vincent Laizet. Arkitektbyrået L’Atelier du Ralliement, kjent for sine eksperimentelle trebyggprosjekter, har skapt en personlig oase og et arkitektonisk statement for ressursbesparende og materialbevisst bygging. Navnet «Toues Cabanée» henviser til enkle prambåter av tre, som fiskerne ved Loire-elva brukte i gamle dager. Fritt oversatt betyr ordet «husbåt» eller «flytende hytte», og brukes om bygninger som kan designes og bygges på egenhet, uten større innsats eller spesielt stort budsjett. Dette er holdningen som inspirerte konseptet.
Bygg med utgangspunkt i rester
Rammebetingelsene for prosjektet var på ingen måte ideelle. Tomten ligger langs en bratt, mosegrodd fjellvegg og inneholdt et murt hagehus og et gammelt, rustet drivhus. Det var ikke aktuelt å rive, siden byggetillatelsen var knyttet til det eksisterende arealet. Arkitektene bestemte seg for å videreutvikle basert på «restene». «Når man tar seg av det som var, ser man også fremover», forklarer François Massin Castan. Murene til det tidligere hagehuset ble bevart som kjeller, og det oppstod et kompakt nybygg i tre over.
De to øvre etasjene er utført med tømmerramme og isolert med treull. Også takstolen er bygget i tre. Innerveggene er kledd i strandfurupaneler som skaper en minimalistisk og varm atmosfære. En åpen trapp knytter alle etasjene sammen. Diagonale og horisontale tresøyler utgjør rammeverket og skaper en gjennomgående romfølelse.
Målrettede åpninger, bevisst materialvalg
Husets rolige, materialpregede fremtoning passer harmonisk inn i skogen rundt. Som om det alltid har stått der. Vinduene er omhyggelig plassert for å ramme inn naturen rundt. Fasaden er kledd med pilematter, som er montert over en sort tetningsfolie. Dette er en rimelig løsning som er lett å skifte ut og reparere, og med lav miljøpåvirkning. «Hvordan bygger man i krisetider? Byggebransjen står for tiden i mange kriser: økte materialkostnader, leveringsproblemer, ressursmangel samt en enorm arealbruk og økologisk fotavtrykk», sier de to arkitektene. De legger til: «Målet vårt er less but better, altså en fremgangsmåte som er billigere, samtidig som den skaper flere kvaliteter og bruker vesentlig færre ressurser.» De tror tre vil være et sentralt material i byggene sine fremover.
Et tak som forbinder form, funksjon og materiale
Det asymmetrisk skrånende saltaket er dekket med PREFA takshingel i P.10 nøttebrun. Fargen passer inn med pilefasaden og omgivelsene. Materiale er robust, har lang levetid og krever lite vedlikehold – egenskaper som passer til det pragmatiske konseptet. En spesiell detalj er det langtrukne vindusbåndet som strekker seg over nesten hele takets bredde og bryter opp shingelflaten. Den krevende spesialløsningen utfordret både arkitekter og håndverkere. Philippe Iacono di Cacito fra ID Couverture, ansvarlig for taktekkingen, forteller: «Jeg liker når man får et personlig forhold til prosjektene.» Sammen med arkitektene utviklet han individuelle koblinger, siden man ikke kan legge et vanlig tak på et eksperimentelt trebygg som dette.
Dreneringen ble løst på ulike måter etter eierens ønske. På baksiden finnes det en konvensjonell takrenne, men ikke på den mer fremtredende framsiden. Den tilbakelente fasaden tillater dette uten tekniske problemer. Den smale utkragningen på takets gavlsider ble utført med vilje. Den beskytter pilefasaden mot vær og vind, og demonstrerer samtidig hvorfor god minimalisme krever presist håndverk.
Nedlasting av bilder
Materialer: Takshingel , P.10 nøttebrun
Flere bilder er tilgjengelige for nedlasting her.
Fotocredit: PREFA / Croce & Wir
