Domenico Mazzas hvite fjell i Courmayeur
Domenico Mazza vokste opp i Aostadalen i den italienske perlen Courmayeur ved foten av Mont Blanc. Derfor opplevde han det både som en utfordring og en anerkjennelse da han fikk i oppdrag å tegne hotellet TH Courmayeur. «Å få lov til å skape moderne fjellarkitektur foran denne landskapskulissen var en stor ære, ikke minst fordi jeg er vokst opp her. Det satte store følelser i sving», forklarer arkitekten. Hotelldirektør Nicola Dettorino vet at den lokale tilknytningen er avgjørende for at et hotell skal lykkes. «I TH-gruppen er det lokale og autentiske svært viktig.» Dettorino forteller at det til å begynne med var noen kritiske røster, men at de roet seg raskt. «Hotellet ble akseptert», fremhever Dettorino. «Enten liker man det, eller man liker det ikke. Det har sin helt egen karakter», legger han til.
Hotellet er plassert ved foten av Mont Blanc. «Det var viktig å ta hensyn til denne naturkulissen. Strukturen er ikke bare inspirert av mønstrene snøen skaper på hustakene om vinteren, men også av fargene, formene og lyset i det majestetiske fjellmassivet», forklarer arkitekt Mazza som umiddelbart hadde forkastet tanken på å inkludere tradisjonell arkitektur. «Jeg synes ikke at man på død og liv skal bruke tradisjonell arkitektur i så store prosjekter. Det er ikke troverdig, for tradisjonen mangler. Jeg ville gjøre linjene i strukturen så myke som mulig og tenkte med en gang på de myke formene i snøen som samler seg på takene, og som glir nedover og smelter i ulike kurveformasjoner», forteller arkitekten. Det er grunnen til at konseptet består av flere elementer og ikke én stor struktur. Linjene skulle virke så delikate som mulig og hele tiden spille sammen med landskapet rundt. Det klarte han ved å integrere tradisjonelle materialer som tre og stein i form av steinmurer.
Et moderne materiale
Mazza valgte aluminium fordi det er et moderne materiale og fordi det beskytter treverket. Stein ble brukt på to ulike måter, både som fundament for bygget og som en steinblokk som satte bygningen i sammenheng med naturen. «Dette valget gjorde det mulig å skape en uttalt moderne komposisjon som ikke var for kald, og som satte den arkitektoniske kvaliteten i høysetet», sier arkitekten. Han setter pris på aluminium fordi «prisen og kvaliteten er svært konkurransedyktig samtidig som materialet er formbart og ikke minst kuldebestandig».
Ekspert på store prosjekter
Selve byggeprosessen var det håndverkeren Mauro Gualandris som hadde ansvar for. Sammen med broren leder han en håndverksbedrift med 20 ansatte, og firmaet har spesialisert seg på store prosjekter. «Vi har masse erfaring med store byggeplasser», forteller Mauro Gualandris. «Vi begynte med enkelt blikkenslagerarbeid, men etter hvert kombinerte vi tradisjon med innovasjon, og nå har vi spesialisert oss innenfor dette segmentet», sier håndverkeren. Det gjorde dem til perfekte partnere for hotellprosjektet.
Aostadalen er verdensberømt for steintakene sine. Inntil for få år siden fantes det økonomiske støtteordninger for disse takene. Da den statlige støtten tok slutt, ble det tekket helt ulike, nye tak i Courmayeur. Gualandris synes det er en riktig utvikling. «Vi må tenke nytt. Disse prosjektene skaper arbeid i regionen og gir den samtidig et nytt utseende. Det er et kompromiss», understreker håndverkeren.
Verksted på restauranten
Bedriften jobbet ca. ett år med storprosjektet. Gualandris var på byggeplassen med opptil 20 mann og brukte den fremtidige restauranten som verksted. Til sammen skulle det legges 6000 m² PREFALZ i P.10 prefahvit. «Det var et kjempeprosjekt», forteller blikkenslageren. Det var opptil 150 personer som måtte koordineres på byggeplassen. Det var også tekniske utfordringer som måtte håndteres: Taket har en kraftig helning og en avrundet overgang til fasaden. Takrennen er integrert i taket. Men Gualandris elsker utfordringer. «Jeg liker å ha noe å strekke meg etter,» fremhever han. Store bygninger er store utfordringer. «Vi utfører ikke bare det vi blir bedt om, men deltar ofte på tekniske diskusjoner – som i dette prosjektet. Her var samarbeidet mellom arkitekt, byggefirma og blikkenslager helt avgjørende», sier Gualandris.